Hva betyr ytelsen i kroner for pasienten?
Kriterier, beregningsregler og beløp for de vanligste ytelsene fra Nav, Statens pensjonskasse og kommunen. Kalkulatoren regner ut omtrentlige beløp per måned for én pasient, slik at du kan se hvorfor en pasient for eksempel heller vil være sykmeldt enn å gå på dagpenger.
Beløpene er veiledende. Nav og kommunen gjør den endelige beregningen, og individuelle forhold (trygdetid, annen inntekt, formue, tidligere vedtak) kan endre resultatet. De fleste satser følger grunnbeløpet (G) og reguleres hvert år 1. mai.
Kalkulator
Fyll inn pasientens situasjon. Alle ytelsene regnes ut parallelt, så du ser forskjellen side om side. Tallene er per måned, før og etter et anslått skattetrekk.
| Ytelse | Brutto/år | Brutto/mnd | Netto/mnd | Status |
|---|
Hvorfor velger pasienten én ytelse framfor en annen?
De vanligste forklaringene når en pasient ønsker sykmelding, AAP eller uføretrygd heller enn noe annet:
| Valget | Hva pasienten taper eller vinner |
|---|---|
| Sykmelding i stedet for dagpenger | Sykepenger for arbeidstaker gir 100 % av inntekten (opp til 6 G). Dagpenger gir 62,4 %. Med 520 000 kr i årslønn er forskjellen omtrent 16 300 kr brutto per måned. Blir pasienten syk mens hen er arbeidsledig, får hen sykepenger på samme nivå som dagpengene, så gevinsten gjelder først og fremst den som fortsatt er i et arbeidsforhold (for eksempel i oppsigelsestiden). |
| Sykmelding framfor permittering | Under permittering betaler arbeidsgiver de første 15 arbeidsdagene, deretter dagpenger på 62,4 %. Sykmeldt arbeidstaker beholder full lønn i arbeidsgiverperioden (16 dager) og deretter 100 % fra Nav. |
| AAP i stedet for dagpenger | AAP er 66 % av inntekten mot 62,4 %, og har en minstesats (2,041 G = 278 697 kr/år fra 25 år). Dagpenger har ingen minstesats. For lavtlønte og deltidsansatte kan AAP gi langt mer. |
| Uføretrygd i stedet for AAP | Uføretrygd er varig, har høyere minstesats (318 023–404 048 kr/år ved 100 %), større barnetillegg (inntil 0,4 G per barn) og tillater arbeidsinntekt opp til et fribeløp. Offentlig ansatte får i tillegg uførepensjon fra SPK/KLP, som kan utgjøre mye. |
| Sykmelding framfor sosialhjelp | Sosialhjelp er behovsprøvd: oppsparte midler, bil og ektefelles inntekt skal brukes først, og det stilles ofte aktivitetskrav. Sykepenger, AAP og dagpenger er rettigheter som ikke behovsprøves mot formue. |
| Graderte løsninger | Gradert sykmelding gir lønn for arbeidet del og sykepenger for resten. Sykepengeperioden (52 uker) telles fortsatt. Gradert uføretrygd kombineres med arbeidsinntekt. |
Ytelsene kommer i en typisk rekkefølge: arbeidsgiverperiode (16 dager) → sykepenger (inntil 52 uker) → AAP (inntil 3 år, kan forlenges) → uføretrygd. Dagpenger gjelder ved arbeidsledighet uten sykdom. Sosialhjelp er siste sikkerhetsnett når ingenting annet dekker livsoppholdet.
Sykepenger
Grunnkriterier
- Arbeidsufør på grunn av sykdom eller skade, dokumentert med sykmelding.
- I arbeid minst 4 uker rett før sykmeldingen.
- Inntekt på minst ½ G i året.
- Sykmelding på minst 20 %.
- Aktivitetsplikt: innen 8 uker skal pasienten prøve seg i arbeid, med mindre medisinske grunner hindrer det.
Slik beregnes beløpet
- Arbeidstaker: gjennomsnittet av de 3 siste månedenes inntekt før sykmeldingen, omregnet til årsinntekt. Arbeidsgiver betaler de første 16 dagene, Nav deretter.
- Frilanser: 100 % fra dag 17.
- Selvstendig næringsdrivende: 80 % av gjennomsnittlig næringsinntekt de 3 siste årene, fra dag 17 (kan forsikres høyere).
- Arbeidsledig: sykepenger på samme nivå som dagpengene (62,4 %).
- Mange arbeidsgivere forskutterer full lønn også over 6 G (avtalefestet), men Nav refunderer bare opp til 6 G.
Legens rolle
Sykmeldingen er vilkåret. Etter 8 uker vurderes aktivitetsplikten. Mot slutten av 52 uker bør pasient, lege og Nav avklare overgang til AAP eller arbeid. Etter at retten er brukt opp, kreves 26 uker i arbeid før ny rett.
Dagpenger ved arbeidsledighet og permittering
Grunnkriterier
- Arbeidstiden er redusert med minst 50 %.
- Registrert som arbeidssøker, sender meldekort hver 14. dag.
- Reell arbeidssøker: kan ta jobb i hele Norge, heltid og deltid.
- Under 67 år, oppholder seg i Norge.
- Har ikke sagt opp selv uten rimelig grunn. Ellers mister man dagpenger i en periode.
Slik beregnes beløpet
- Grunnlaget er inntekten siste 12 måneder eller gjennomsnittet siste 36 måneder, det som er høyest. Inntekt over 6 G regnes ikke med.
- Dagsats = grunnlag × 62,4 % ÷ 260. Utbetales for 5 dager i uken.
- Dagpenger med barnetillegg kan ikke overstige 90 % av grunnlaget.
- Egenandel tilsvarende tre dagers dagpenger.
- Ingen minstesats: lav inntekt gir lave dagpenger.
Permittering
- Arbeidsgiver betaler lønn de første 15 arbeidsdagene (lønnspliktperioden).
- Deretter dagpenger etter vanlige regler (62,4 %).
- Maks 26 uker permitteringsdagpenger i løpet av 18 måneder (fiskeindustrien 52 uker).
Arbeidsavklaringspenger (AAP)
Grunnkriterier
- Arbeidsevnen er nedsatt med minst 50 % på grunn av sykdom eller skade.
- Sykdommen er en vesentlig medvirkende årsak.
- Behov for behandling eller arbeidsrettet tiltak for å komme i arbeid.
- 18–67 år, medlem av folketrygden sammenhengende i minst 5 år.
Slik beregnes beløpet
- Grunnlaget er pensjonsgivende inntekt siste kalenderår før arbeidsevnen ble nedsatt, eller snittet av de tre siste årene, det som er høyest. Tak 6 G.
- AAP = 66 % av grunnlaget, men aldri under minstesatsen.
- Dagsats = årsbeløp ÷ 260, utbetales hver 14. dag etter meldekort.
- Ved yrkesskade kan inntekt på skadetidspunktet brukes.
- Arbeid reduserer AAP time for time.
Varighet
Hovedregel inntil 3 år, kan forlenges med inntil 2 år. Legeerklæringer og bekreftelse på behandling er sentrale for vedtak og forlengelse.
Uføretrygd fra Nav
Grunnkriterier
- Inntektsevnen er varig nedsatt med minst 50 % (40 % hvis pasienten har AAP ved søknad, 30 % ved godkjent yrkesskade).
- «Varig» betyr langvarig, ikke livsvarig. Navs veileder for leger: varighetskravet er i hovedsak 7 år eller mer. Ventes tilstanden å endre seg vesentlig i løpet av noen år, er kravet ikke oppfylt, selv om den har vart i 7 år allerede.
- Hensiktsmessig behandling og arbeidsrettede tiltak er gjennomført.
- 18–67 år, medlem i folketrygden de siste 5 årene før uførhet.
Slik beregnes beløpet
- Snittet av pensjonsgivende inntekt de 3 beste av de 5 siste årene før uførhet (tak 6 G).
- Uføretrygd = 66 % × grunnlag × uføregrad, avkortet for trygdetid (full trygdetid er 40 år).
- Hvis beløpet blir lavt, gjelder minste årlige ytelse (tabell under).
- Arbeidsinntekt over fribeløpet reduserer uføretrygden.
- Minste inntekt før uførhet (IFU) er 3,5 G fra 1. juli 2026 (4,5 G for ung ufør).
Minste årlige ytelse ved 100 % uføregrad (fra 1. mai 2026)
| Situasjon | G | Kr/år | Kr/mnd |
|---|---|---|---|
| Bor med ektefelle/samboer | 2,329 | 318 023 | 26 502 |
| Enslig | 2,529 | 345 332 | 28 778 |
| Ung ufør, bor med ektefelle/samboer | 2,709 | 369 911 | 30 826 |
| Ung ufør, enslig | 2,959 | 404 048 | 33 671 |
Regelverket er i endring i 2026: bunnfradraget økes fra 0,4 G til 1 G for de som har hatt uføretrygd i minst 2 år (med virkning fra 1. januar 2026), og maks reduksjonsprosent er 70 % fra 1. juli 2026. Ung ufør forutsetter alvorlig og varig sykdom som oppsto før fylte 26 år.
Uførepensjon fra SPK
Statsansatte (og mange i undervisning og helseforetak) har uførepensjon fra Statens pensjonskasse i tillegg til uføretrygd fra Nav. Kommuneansatte har tilsvarende ordning i KLP eller kommunal pensjonskasse, med samme beregningsmodell.
Grunnkriterier
- Medlem av pensjonsordningen da uførheten oppsto.
- Inntektsevnen er nedsatt med minst 20 % (Nav krever 50 %).
- Søker man om 50 % uførepensjon eller mer, må man også søke uføretrygd eller AAP fra Nav.
- Vanligvis etter ett års sykmelding. Søk senest 2 måneder før sykepengene stanser.
Slik beregnes beløpet (full opptjening, 100 % ufør)
Med uføretrygd eller AAP fra Nav er uførepensjonen summen av:
- 25 % av G (34 137 kr), men maks 6 % av pensjonsgrunnlaget
- + 3 % av pensjonsgrunnlaget opp til 6 G
- + 69 % av pensjonsgrunnlaget mellom 6 og 12 G
Uten Nav-ytelse (uføregrad under 50 %): 25 % av G (maks 6 % av grunnlaget) + 69 % av pensjonsgrunnlaget opp til 12 G.
- Pensjonsgrunnlaget er normalt stillingens lønn. Beløpet avkortes for uføregrad og for opptjeningstid under 30 år (medlemstid pluss år fram til aldersgrensen).
- Barnetillegg: 4 % av pensjonsgrunnlaget per barn under 18 år, for inntil 3 barn.
- Inntekten må være redusert med minst 20 %. Etteroppgjør hvert år.
- Gradert uførepensjon under 50 % er vanlig, for eksempel 70 % i jobb og 30 % uførepensjon fra SPK, uten uføretrygd fra Nav. Da brukes formelen uten Nav-ytelse. Kalkulatoren viser hva dette gir per måned.
Eksempel: Statsansatt med 600 000 kr i lønn, 100 % ufør, full opptjening: 34 137 + 18 000 = 52 137 kr/år fra SPK i tillegg til Nav-uføretrygden. Over 6 G gir SPK-pensjonen 69 % av lønnen mellom 6 og 12 G, slik at høytlønte beholder en større del av inntekten.
Foreldrepenger og engangsstønad
Grunnkriterier
- Inntekt i minst 6 av de siste 10 månedene før permisjonen.
- Inntekten tilsvarer minst ½ G (68 275 kr) per år.
- Sykepenger, dagpenger og AAP teller som inntekt i opptjeningen.
Slik beregnes beløpet
- Arbeidstaker: snittet av de siste 3 månedenes inntekt, omregnet til år. Tak 6 G.
- 100 % dekning: 3 uker før fødsel + 15 uker mødrekvote + 15 uker fedrekvote + 16 uker fellesperiode.
- 80 % dekning: 3 + 19 + 19 + 20 uker og 1 dag.
- Tvillinger: 66 uker (100 %) eller 82 uker og 2 dager (80 %).
Svangerskapspenger
For gravide som må slutte helt eller delvis i jobben fordi arbeidet eller arbeidsmiljøet kan skade fosteret, og arbeidsgiver ikke kan tilrettelegge eller omplassere. Ikke en ytelse for svangerskapsplager: da er det sykmelding som gjelder.
Grunnkriterier
- Arbeidstaker, frilanser eller selvstendig næringsdrivende, medlem av folketrygden.
- Risiko for fosteret ved fortsatt arbeid (kjemikalier, stråling, smitte, tunge løft, nattarbeid o.l.).
- Tilrettelegging eller omplassering er vurdert først. Delvis svangerskapspenger er mulig.
- Søknadsfrist 3 måneder etter måneden ytelsen gjelder fra.
Legens (eller jordmors) rolle
- Arbeidstaker: Arbeidstilsynets skjema «Tilrettelegging eller omplassering ved graviditet». Del 1 fylles ut av lege eller jordmor, del 2 av arbeidsgiver.
- Frilanser og selvstendig: skriftlig risikovurdering fra lege eller jordmor med termindato og beskrivelse av risikoen.
- Nav betaler. Arbeidsgiver kan forskuttere og kreve refusjon.
Omsorgspenger, pleiepenger og opplæringspenger
Felles for alle fire: inntekt minst ½ G (68 275 kr), minst 4 ukers arbeid rett før (med unntak), minst 20 % fravær fra arbeid, under 70 år. Dekningen beregnes etter sykepengereglene, opp til 6 G (819 294 kr/år).
Omsorgspenger (omsorgsdager, sykt barn)
| Situasjon | Dager per år |
|---|---|
| 1–2 barn | 10 |
| 3 eller flere barn | 15 |
| Alene om omsorgen, 1–2 barn | 20 |
| Alene om omsorgen, 3 eller flere barn | 30 |
| Ekstra dager, kronisk sykt eller funksjonshemmet barn | +10 per barn |
| Ekstra dager, kronisk sykt barn, alene om omsorgen | +20 per barn |
Hvem betaler omsorgsdagene?
- Arbeidstaker: arbeidsgiver betaler de første 10 dagene i året. Fra 11. dag kan arbeidsgiver kreve refusjon fra Nav (Nav kan unntaksvis betale fra dag 1).
- Frilanser og selvstendig: dekker selv de første 10 dagene, søker Nav fra 11. dag.
- Gjelder vanligvis ut kalenderåret barnet fyller 12 år.
- Egenmelding de første 3 dagene. Arbeidsgiver kan kreve legeerklæring fra 4. dag.
Ekstra omsorgsdager ved kronisk sykdom
- Barnet har kronisk eller langvarig sykdom eller funksjonshemning som gir markert høyere risiko for fravær fra jobb.
- Søkes bare én gang per barn. Innvilges søknaden, gjelder vedtaket for perioden i vedtaksbrevet (ved varig tilstand ut kalenderåret barnet fyller 18 år) uten ny søknad eller revurdering.
- Legeerklæringen må beskrive sykdommen/funksjonshemningen, hvorfor den gir økt fravær og forventet varighet. Fastlege kan skrive den.
- Er den andre forelderen ute av stand til å ha tilsyn i minst 6 måneder (sykdom, innleggelse, fengsel), kan man søke om å bli regnet som alene.
- Ved aleneomsorg kan inntil 10 dager deles med ny ektefelle eller samboer (minst 12 måneder).
Pleiepenger for sykt barn
- Barn under 18 år med behov for kontinuerlig tilsyn og pleie ut over det normale på grunn av sykdom. Diagnose er ikke påkrevd.
- Innleggelse gir som hovedregel rett når forelderen må være borte fra jobb.
- Opptil 100 %, kan deles mellom to omsorgspersoner (200 % samtidig når legen begrunner behov for to).
- Ingen øvre grense på antall dager så lenge vilkårene er oppfylt. Graderes mot barnehage/skole/omsorgstilbud og delvis arbeid.
- Ved barnets død: pleiepenger i inntil 30 dager etterpå (12 uker hvis man har hatt 100 % i minst 3 år).
Legeerklæring: kun sykehuslege eller lege i spesialisthelsetjenesten (skjema NAV 09-16.02). Fastlege, psykolog og kommunal legevakt kan ikke skrive den. Erklæringen skal beskrive tilstand, konkret tilsyns- og pleiebehov, om behovet gjelder hele tiden eller deler av dagen, om to omsorgspersoner trengs, og forventet varighet.
Pleiepenger i livets sluttfase
- For den som pleier en nærstående i livets sluttfase (forventet levetid uker eller måneder) i et privat hjem.
- Gis ikke når pasienten bor på sykehjem. Innleggelse i helseinstitusjon gir opphold i perioden, og må meldes til Nav.
- Kan gis når pasienten pleies eller behandles i utlandet. Utenfor EØS i opptil 8 uker i løpet av 12 måneder.
- 60 dager totalt per pleietrengende, deles hvis flere pleier. Trenger ikke tas sammenhengende.
- Legeerklæring som bekrefter at pasienten forventes å dø i løpet av de neste ukene eller månedene. Dokumenteres av legen eller institusjonen som behandler pasienten (ftrl. § 9-16), for eksempel fastlegen når hen følger pasienten. Ingen krav om spesialist. Én erklæring per pleietrengende.
- Nav betaler. Arbeidsgiver kan forskuttere og kreve refusjon.
Opplæringspenger
- For foreldre som må delta i nødvendig opplæring for å ta vare på et barn med funksjonshemning eller langvarig sykdom (forventet varighet minst ett år). Gjelder også autisme og ADHD, og kan gis etter at barnet er 18.
- Opplæringen må skje ved en godkjent helseinstitusjon eller et offentlig spesialpedagogisk kompetansesenter.
- Betales for dagene med opplæring pluss reisetid. Ingen øvre grense på antall dager.
- Legeerklæring om barnets sykdom og at opplæringen er nødvendig. Nav-siden krever ikke at den kommer fra spesialisthelsetjenesten, men i praksis skrives den ofte av legen som har ansvaret for opplæringen.
Yrkesskade og yrkessykdom
Det er to helt forskjellige meldinger med hvert sitt formål: meldingen til Arbeidstilsynet skal forebygge nye tilfeller, mens meldingen til Nav gir pasienten rettigheter. Den ene erstatter ikke den andre.
Husk: Nav sender ingen melding til Arbeidstilsynet, selv om de får mange like sykmeldinger fra samme arbeidsgiver. Skal Arbeidstilsynet få vite det, må legen melde.
1. Melding til Arbeidstilsynet (legens plikt)
- Sykdom: meldeplikt. Alle leger skal melde sykdom de tror skyldes pasientens arbeidssituasjon. Mistanke er nok (arbeidsmiljøloven § 5-3).
- Skjema 154 B/N «Melding om arbeidsrelatert sykdom». Honorar 150 kr når skjemaet er fullstendig utfylt.
- Skade: ingen meldeplikt, men det oppfordres til å melde. Krever pasientens samtykke. Skjema 155 B/N, ikke honorert.
- Sendes via eDialog (anbefalt, sikker kanal) eller til Arbeidstilsynet, Postboks 4720 Torgarden, 7468 Trondheim. Ikke e-post.
- Petroleum til havs og fornybar energi: Havindustritilsynet. Flygende personell: Luftfartstilsynet.
- Må Arbeidstilsynet navngi pasienten overfor arbeidsgiver, spør de pasienten om samtykke først.
2. Melding til Nav (pasientens rettigheter)
- Bare aktuelt når man mistenker at arbeidssykdommen eller -skaden kan bli godkjent som yrkesskade.
- Meldes av arbeidsgiver (plikt) eller den skadede selv, digitalt på nav.no. Ikke av legen.
- Frist: snarest og innen 1 år etter ulykken. Yrkessykdom: 1 år etter at pasienten ble klar over årsaken.
- Yrkesskade er en arbeidsulykke. Yrkessykdom må stå i forskriften om yrkessykdommer. Belastningsskader som utvikles over tid godkjennes ikke.
Hva gir godkjent yrkesskade?
| Område | Fordel |
|---|---|
| Helsehjelp | Ingen egenandel for lege, poliklinikk, røntgen, fysioterapi, tannlege, legemidler og utstyr (ftrl. § 5-25). Ikke kiropraktor, psykolog eller logoped. |
| Ménerstatning | Engangsutbetaling ved varig medisinsk invaliditet på minst 15 %. |
| AAP | Arbeidsevnen må bare være nedsatt med 30 % (ellers 50 %). Grunnlaget settes ikke lavere enn inntekten på skadetidspunktet. |
| Uføretrygd | Rett ved 30 % varig nedsatt inntektsevne. Inntekt på skadetidspunktet kan gi høyere ytelse. |
| Sykepenger | Gunstigere vilkår, varighet og noen ganger beløp. |
| Annet | Grunnstønad, gjenlevende- og barnepensjon og båretransport på særskilte vilkår. |
Refusjon og egenandeler (Helfo)
- Ikke bruk «yrkesskade» som refusjonsgrunnlag før Nav har godkjent yrkesskaden.
- Helfo ønsker at søknader om refusjon kommer innen 3 måneder etter skadetidspunktet.
- De første 3 månedene etter skadedato (akuttfasen) trengs ingen legeerklæring for dekning av helsehjelp. Etter det må lege eller behandler bekrefte at behandlingen skyldes yrkesskaden.
- Har pasienten betalt egenandeler før vedtaket, kan kvitteringene sendes Helfo innen 6 måneder etter at yrkesskaden ble godkjent.
Barn og familie
| Ytelse | Hvem | Beløp |
|---|---|---|
| Barnetrygd, ordinær | Alle barn 0–18 år, automatisk. Skattefri. | 2 012 kr/mnd per barn |
| Utvidet barnetrygd | Enslige forsørgere, i tillegg til ordinær. | 2 572 kr/mnd |
| Småbarnstillegg | Enslig forsørger med overgangsstønad og barn under 3 år. | 712 kr/mnd |
| Finnmark- og Svalbardtillegg | Bosatt i Finnmark, Nord-Troms eller Svalbard. | 512 kr/mnd per barn |
| Kontantstøtte | Barn 13–19 måneder uten full barnehageplass, maks 7 måneder. | 7 500 kr/mnd (gradert) |
| Overgangsstønad | Enslig mor/far med små barn. Reduseres med 45 øre per krone inntekt over 5 689 kr/mnd. | 25 603 kr/mnd (2,25 G) |
| Engangsstønad | Fødsel/adopsjon uten rett til foreldrepenger. | 92 648 kr |
Overgangsstønad fikk nytt regelverk for nye saker fra 1. juli 2026, med kortere stønadsperiode knyttet til yngste barns alder. Tidligere gjaldt den til yngste barn fylte 8 år, inntil 3 år. Sjekk nav.no for vilkårene som gjelder pasienten.
Barnebidrag og bidragsforskudd
Barnebidrag: slik beregnes det
- Nav regner ut barnets underholdskostnad (forbruk, bolig, barnetilsyn) etter faste satser per aldersgruppe, fratrukket barnetrygd.
- Kostnaden fordeles mellom foreldrene etter forholdet mellom inntektene.
- Den som har samvær får samværsfradrag etter hvor mye samvær det er.
- Bidraget begrenses av bidragspliktiges bidragsevne.
- Satsene justeres 1. juli hvert år, og ved barnets 6, 11 og 15 år.
- Varer til barnet fyller 18 år (lenger ved videregående skole).
- Gebyr 1 345 kr når Nav fastsetter, fritak ved bruttoinntekt under 367 400 kr.
Beløpet varierer så mye at det må regnes ut i Navs bidragskalkulator. Nav har meldt at kalkulatoren er midlertidig tatt ned for forbedring (november 2026), så lenken kan vise en informasjonsside til den er tilbake.
Bidragsforskudd (fra 1. juli 2026)
Nav forskutterer når bidraget ikke betales eller er lavt. Avhenger av mottakerens inntekt.
| Nivå | Kr/mnd |
|---|---|
| Forhøyet, barn under 11 år | 2 080 |
| Forhøyet, barn over 11 år | 2 600 |
| Ordinært | 1 560 |
| Redusert | 1 040 |
Forhøyet ved inntekt til og med 388 200 kr. Ingen rett over 686 400 kr. Grensene mellom ordinært og redusert avhenger av antall barn og om man bor alene.
Hjelpestønad og grunnstønad
Hjelpestønad
For særskilt behov for tilsyn og pleie på grunn av varig sykdom (minst 2–3 år), når pleien gis privat (ikke av kommunen). Skattefri.
| Sats | Kr/mnd | Kr/år |
|---|---|---|
| Sats 1 (ordinær, høyeste over 18 år) | 1 346 | 16 152 |
| Forhøyet sats 2 (barn) | 2 692 | 32 304 |
| Forhøyet sats 3 (barn) | 5 384 | 64 608 |
| Forhøyet sats 4 (barn) | 8 076 | 96 912 |
Grunnstønad
Dekker varige ekstrautgifter ved sykdom eller skade: transport, slitasje på klær, fordyret kosthold ved cøliaki og lignende. Skattefri.
| Sats | Kr/mnd | Kr/år |
|---|---|---|
| 1 | 752 | 9 024 |
| 2 | 1 146 | 13 752 |
| 3 | 1 502 | 18 024 |
| 4 | 2 212 | 26 544 |
| 5 | 2 997 | 35 964 |
| 6 | 3 744 | 44 928 |
Økonomisk sosialhjelp
Siste sikkerhetsnett. Skal sikre et forsvarlig livsopphold når pasienten ikke kan forsørge seg selv gjennom arbeid, trygd eller egne midler. Skattefri, men behovsprøvd.
Grunnkriterier
- Alle andre muligheter er brukt: arbeid, trygd, egne midler (sparing, eiendeler som kan selges).
- Ektefelles og samboers inntekt regnes med.
- Personer under 30 år skal som hovedregel ha vilkår om aktivitet.
- Individuell vurdering. Kan gis som lån.
- Barnetrygd og kontantstøtte holdes utenfor beregningen.
Statlige veiledende satser 2026 (livsopphold per måned)
| Mottaker | Kr/mnd |
|---|---|
| Enslig | 8 300 |
| Ektepar/samboere | 13 800 |
| Enslig i bofellesskap | 6 950 |
| Enslig under 25 år | 6 640 |
| Barn 0–5 år | 4 050 |
| Barn 6–10 år | 4 150 |
| Barn 11–17 år | 5 400 |
Satsen dekker mat, klær, hygiene, mobil og transport. Boutgifter (husleie, strøm) dekkes i tillegg etter faktiske, rimelige utgifter. Kommunene kan ha egne satser; satsene over er gjengitt fra Trondheim kommunes oversikt, der de tilsvarer statens veiledende satser. Nødhjelp gis ofte som halv dagsats (rundt 138 kr/dag for enslig).
Kvalifiseringsprogrammet (KVP)
For personer 18–67 år med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne og ingen eller svært begrensede ytelser fra folketrygden, ofte etter lang tid på sosialhjelp. Fulltidsprogram på inntil 1 år (kan forlenges). Stønaden ligger på samme nivå som AAP-minstesatsen og er langt høyere enn sosialhjelp for enslige.
Nødbolig, midlertidig botilbud og bostøtte
Midlertidig botilbud (nødbolig)
- Kommunen plikter å finne midlertidig botilbud til den som ikke klarer det selv (sosialtjenesteloven § 27).
- Kontakt Nav-kontoret, eller kommunens legevakt/vakttelefon utenfor åpningstid.
- Botilbudet skal være forsvarlig, og normalt ikke vare over 3 måneder.
- Kommunen skal samtidig medvirke til å skaffe varig bolig (kommunal utleiebolig, startlån).
- Depositum kan dekkes som garanti eller lån fra Nav-kontoret.
Bostøtte fra Husbanken
- For husstander med lav inntekt og høye boutgifter, uansett om man eier eller leier.
- Formel: (godkjente boutgifter − egenandel) × 73,7 %.
- Boutgifter over øvre grense (avhenger av sted og husstand) regnes ikke med.
- Egenandelen øker med inntekten.
- Søknadsfrist den 25. hver måned, utbetaling den 20.
- Bostøtte regnes som inntekt ved sosialhjelpsvurdering.
Alle satser samlet
| Ytelse | Regel | Kr/år | Kr/mnd |
|---|---|---|---|
| Grunnbeløpet (G) | fra 1. mai 2026 | 136 549 | 11 379 |
| Tak for inntektserstatning | 6 G | 819 294 | 68 275 |
| Sykepenger maks | 100 % av 6 G | 819 294 | 68 275 |
| Dagpenger maks | 62,4 % av 6 G | 511 239 | 42 603 |
| AAP maks | 66 % av 6 G | 540 734 | 45 061 |
| AAP minst, fra 25 år | 2,041 G | 278 697 | 23 225 |
| AAP minst, under 25 år | ⅔ × 2,041 G | 185 798 | 15 483 |
| Uføretrygd maks | 66 % av 6 G | 540 734 | 45 061 |
| Uføretrygd minst, med partner | 2,329 G | 318 023 | 26 502 |
| Uføretrygd minst, enslig | 2,529 G | 345 332 | 28 778 |
| Overgangsstønad | 2,25 G | 307 235 | 25 603 |
| KVP-stønad, fra 25 år | 2,041 G | 278 697 | 23 225 |
| Barnetillegg AAP/dagpenger/KVP | 38 kr × 260 dager | 9 880 | 823 |
| Barnetillegg uføretrygd | inntil 0,4 G | 54 620 | 4 552 |
| Barnetrygd | per barn | 24 144 | 2 012 |
| Sosialhjelp enslig | statlig veiledende | 99 600 | 8 300 |
| Sosialhjelp par | statlig veiledende | 165 600 | 13 800 |
Kilder
- Nav: Grunnbeløpet
- Nav: Sykepenger
- Nav: Dagpenger og dagpengekalkulator
- Nav: Arbeidsavklaringspenger
- Nav for leger: Uføretrygd (varighetskrav)
- Trygderett.no: Folketrygdloven § 9-13
- Nav: Uføretrygd og regelendringer uføretrygd
- Nav: Foreldrepenger, engangsstønad
- Nav: Regelendringer 2026 (barnetrygd, barnetillegg)
- Nav: Kontantstøtte, overgangsstønad
- Nav: Svangerskapspenger
- Nav: Omsorgspenger, pleiepenger sykt barn, legeerklæring pleiepenger (for leger), pleiepenger i livets sluttfase, opplæringspenger
- Arbeidstilsynet: Meldeplikt for leger, post og eDialog
- Nav: Yrkesskade, Helsenorge: Helsehjelp ved yrkesskade
- Nav: Barnebidrag, bidragsforskudd
- Nav: Hjelpestønad, forhøyet hjelpestønad, grunnstønad
- Nav: Kvalifiseringsprogrammet
- Trondheim kommune: Sosialhjelpssatser 2026
- Statsforvalteren i Vestfold og Telemark: Veiledende retningslinjer 2026
- SPK: Faktaark om uførepensjon
- Husbanken: Bostøtte
Satsene er hentet fra kildene over i november 2026. Kalkulatoren er et anslag og erstatter ikke Navs egne beregninger.